Dikt i Treschows gate

Fuglene
har så vidt
begynt å
kvitre i
morgenlyset
og natt
blir til dag
uten
at øynene
får hvile
ett
eneste
sekund

Bare går
denne
veien
som har
blitt gått
så mange
ganger
før

Akkurat nå
kjennes det
som
at den
gås
for
første
gang

Bare går
og lengter
hjem
til vennlig
varme
og
trøstende
klammer
fra
velkjente
armer

Ikke tenk
bare gå

Men
det
går
jo
så
sykt
sakte

Kjennes som
at det vil ta
for alltid

Tankene
bare
spinner
rundt
i en sirkel

Hva om
denne veien
gjør det
samme
og jeg
bare går
her
til
evig tid

Hva
skjedde
dette pleide
å være min
vei

Hvor
ble den av
hvor
ble det av
meg

Bare går

Og tiden
går

Hvis dette
var en
sirkel
ville
tiden
stått
stille

Dette er
en vei
og den
går bare
i en
retning

Husker
at det var
her
jeg møtte
høsten i
egen person

Da stoppet
jeg opp
og så
meg tilbake

Ved et
øyeblikk
var alt
som før

Bare går

Snart kommer
sommeren

Får håpe
jeg ikke
kaster
den bort
igjen

Nei

Bare
gå
ikke stå
stille

Om
veien
ender
her
betyr det
ikke at
ingenting
hadde noe
å si