Windows 11

Det er selvsagt både alt for tidlig å konkludere, men det skal sies at Windows 11 både på papiret (aka skjermskudd) og i bruk (med utviklerversjonen på min Thinkpad) ser ut som en versjon av Windows som begynner å nærme seg noe jeg kan tolerere å måtte bruke om noen holder en ladd pistol mot mitt hode.

Mens Windows 10 tidlig så spennende ut på bilder, så ble den etter min mening alt for flat i bruk. Litt dybde er påkrevd. Akkurat her viser Windows 11 litt lovende takter.

Mørkemodus er også forbedret. Der 10 rett og slett brukte svart der de hadde brukt hvitt i lyst modus, så bruker de nå en litt mer dusere mørk farge. Ikke ulikt det Apple kom med i Mojave.

Dog, problemet med Windows (etter min ydmyke macOS-brukende ræv som primært bare rører Windows i jobbsammenheng pga to pogrammer (dog, det er jo litt derfor jeg kjøpte denne Thinkpaden i fjor, for å kunne dille litt mer med Windows)) er jo at du har alle disse lagene med forskjellige stilarter. Så lenge den holder seg på de nyeste stilartene har jeg ikke problemer med Windows 10 (og sannsynligvis 11), men det er når dialogvinduer fra Windows 7 tiden popper frem jeg får litt problemer. Mest med synet. For de elementene kan være så små.

Eller, jeg kunne vel ha endret skaleringen på skjermen (Thinkpaden har en 3840 x 2160 oppløsning, som jeg kjører med 200% skaleringen, som i bunn og grunn gir meg 1920 x 1080). Det skaper et annet problem, nemlig at det som bruker Windows 10 blir så stort. Så jeg velger det første problemet ettersom det er ikke de stilene jeg støter mest på under min normale bruk.

Hederlig omtale skal også gis til Utforsker vinduet jeg får når jeg trykker på ikonet i oppgavelinja. Det ser ut som et filhåndteringsvindu, og ikke en CAD-applikasjon.