Superstore 📺

Posted on Apr 6, 2021

Har de fem-seks siste ukene binget Superstore på Netflix (som foreløpig har 5 av de 6 sesongene som ble lagd av serien (den hadde seriefinale nettopp)).

Serien handler om de ansatte på en større butikk i St. Louis, som er en lett blanding av kynikere, idioter, godtroende, ulovlig innvandret, lovlig innvandret, godtroende og engasjert. Og mer til. En typisk arbeidsplasskomedie.

Som har en tendens til å bruke pinlighet og sjalusi. Førstnevnte har aldri vært høyt på listen over virkemiddel i det jeg ser på, den sistnevnte har jeg blitt mer var for etter en gjentitt av Friends for seks-syv år siden som gjorde at jeg har en kladd med følgende setning:

Ross er ekkel ekkel ekkel mcekkelsen

(fra når Ross og Rachel er sammen første gang, og Ross er psykopatsjalu)

I tillegg synes jeg jo de personene som jeg i teorien tror er seriens to hovedpersoner, America Ferrera som Amy og Ben Feldman som Jonah mer eller mindre har null kjemi mellom seg og for det meste er gørr kjedelige.

Dina er kanskje litt fattigmanns Nick Offerman, men strålende spilt av Lauren Ash. Colton Dunn spiller Garrett, som sitter i rullestol og gjerne liker å gjøre det ubekvemt for andre i forbindelse med det, selv om jeg syntes det ble litt mindre og mindre interessant med Garrett jo lengre serien gikk. Mateo, spilt av Nico Santos, er ensemblets homo og er sammen med Cheyenne, spilt av Nichole Sakura, seriens morsomste duo. Og Cheyenne er kanskje den rollefiguren jeg har opplevd som kommer nærmest Phoebe Buffay (Friends beste rollefigur). Og ellers er jo Mark McKinney strålende som Glenn.

Jeg har ledd, men jeg har også hoppet over scener jeg følger blir for pinlige. Det er bare en viss mengde pinlighet jeg takler, og når man binger kan det bli litt for mye.

Det hjelper jo heller ikke at det alltid er pinlig morsomt, men mer pinlig pinlig fordi f.eks jeg synes ikke America Ferrera har det komiske talentet som passer for denne typen humor. Samt at pinligheten oppstår fordi personene som er involvert i pinligheten plutselig er helt eksepsjonelt idiotiske eller sjalu.

Og ja, er vel litt min feil fordi jeg har sett såpass mange episoder på såpass kort tid, men samtidig så er det litt typisk situasjonskomedie der person A skal oppføre seg sånn mot person B fordi manuskriptet krever det denne uken, men vi glemmer det hele neste uke.

Dog, når mine favorittkomiserier siden årtusenskiftet har vært Scrubs, How I Met Your Mother og The Good Place så skjønner man jo at den typiske situasjonskomedien ikke er noe jeg har sett så veldig mye på.