Palm Springs 🍿 (there will be spoilers, men første avsnitt er spoilerfritt)

Kortfattet anmeldelse helt i starten. Den er kjempebra. Se den når den blir tilgjengelig om man ikke finner en kopi som har falt av en lastebil som transporterer filmen rundt på internett.

;
;
;
;
;
;
;
;
;
;
;

Ok, da kan jeg begynne å skrive om den.

Palm Springs er en mørk og samtidig godhjertet romantisk komedie. Samt en tidsloopfilm. Der det er samme dag som gjentas igjen og igjen.

Andy Samberg spiller Nyles som er gjest på et bryllup ettersom han er sammens med brudens søster Misty. Når vi møter Nyles så virker han litt deprimert, det er i alle fall klart at han gir for det meste faen, og deltar i et bryllup kledd i hawaiiskjorte og badebukser.

Sarah, spilt av Cristin Milioti, er brudens (og Mistys) storesøster. Hun skal holde en tale som hun virker lite forberedt og lysten på. Nyles kommer derimot inn som en reddende engel og holder en meget rørende tale, og etter en meget morsom scene der han beveger seg mellom massen på dansegulvet frem til Sarah der han begynner å sjekke henne opp. Sarah lurer på Misty og Nyles viser Sarah at Misty er utro med bryllupets toastmaster. De forlater bryllupet for å hooke opp ute i naturen. I det Nyles holder på å ta av seg buksene blir han truffet av en pil (av type veldig dødelig, ikke type dart). Sarah blir naturlig nok hysterisk og panikkslagen, mens Nyles reagerer som om noe lignende har skjedd før. Han rømmer, mens en mørkkledd mann, som vi senere får vite at heter Roy (og blir spilt av J.K. Simmons) følger etter. Roy taper sporet av Nyles, og forsvinner inn i en hule. Nyles begynner så å krype inn i hulen (han ble truffet av en pil til) og Sarah følger etter mot Nyles store protester.

Og dermed er Sarah inne i tidsloopen.

Og da skjønner vi hvorfor Nyles har sett så deprimert ut. Han har levd dagen mange mange mange mange mange mange ganger. Men med Sarah inne i bildet får vi mange scener med hun og Nyles der sistnevnte lærer førstnevnte reglende for loopen, etter først å ha prøvd å rømme noen ganger. Som f.eks at så snart man sovner så starter dagen på nytt. Og at selv om alle de andre i loopen ikke husker noe, så husker de alt. Og den viktigste. Smerte er virkelig.

Som nevnt tidligere, jeg liker denne filmen. Tidslooper er interessante, den åpner for mye moro for habile filmskapere. Men i motsetning til de fleste filmer der protagonisten er den eneste som kjenner til tidsloopen, så er det i denne filmen minst tre som kjenner til loopen (det er muligens en til, legg merke til dialogen).

Det er jo tydelig at Sarah sin inntreden i loopen har skapt en ny vår for Nyles, og vi får deltatt på forelskelsen mellom de to.

Andy Samberg er fantastisk som Nyles, og det romantiske blikket han overøser Melissa Fumeros rollefigur i Brooklyn Nine-Nine med er her i rikt monn. Personlig så tror jeg at jeg hadde skiftet fil om jeg ble utsatt for det selv. Cristin Milioti er også fantastisk. Likte henne i How I Met Your Mother (dens problemer med siste sesongen har jeg hamret ut på tastaturet før).

Det er særlig scenen der vi møter Roy for andre gang (denne gang som politimann) som viser hvor sterk hun etter min mening er som skuespiller. Kort fortalt, hun knuser hoftene til Roy mellom to biler (smerter er virkelig) og hun havner i en krangel med Nyles, som avslører at de faktisk hadde hatt sex mange ganger før. Overgangen fra sinne til sjokk til fortvilelse er så nydelig spilt gjennom Milioti sin mimikk. Har allerede sett filmen tr^H^H fire ganger, jeg har sett denne scenen flere ganger i tillegg.

Så ja, jeg elsker filmen, og gjentar min oppfordring om å se den både på lovlige og ikke fullt så lovlige metoder. Dersomvissomatte den blir tilgjengelig på Apple TV kommer jeg til å kjøpe den der.