A Memory Called Empire 📚

Forrige fredag startet jeg å lese A Memory Called Empire. En fantatisk sci-fi om Mahit Dzmare fra gruveromstasjonen Lsel som blir sendt til hovedstadsplaneten for det Teixcalaanlianske imperium som ambassadør ettersom den forrige døde under mystiske omstendigheter.

Lsel har en enhet de kaller for imago, som er en minnebrikke som opereres inn i personer som inneholder alle minnene og opplevelsene til generasjonene som hadde oppgaven tidligere. Og ettersom minnene er viktige, så blir det tatt backup med jevne mellomrom. Ulempen for Mahit er at backupen fra forrige ambassadør, Yskander, er 15 år gammel. Yskander hadde unnlatt å returnere til Lsel for å sørge for backup.

Som en fisk på land, så må Mahit trå forsiktig i palassintriger med utdatert imagoenhet. Teixcalaanli er et gigantisk imperium, og Lsel er en liten romstasjon med 20.000 innbyggere. Og det er ikke akkurat til hjelp at befolkningen på Teixcalaanli anser Mahit som en barbar. Hun får hjelp av Three Seagrass og Twelve Azaela fra Informasjonsministeriet (jupp, navnene på folkene fra Teixcalaanli er tall+ting) til å finne ut hva som skjedde med Yskander.

Jeg likte boken veldig godt. I den grad jeg har noe å utsette på den, så er det at kapitlene noen ganger føltes litt vel langem, men det går litt mer på min lesestil enn selve boken. Et herlig persongalleri, og Mahit og Three var en vidunderlig duo (og en vidunderlig trio med Twelve).

Anbefales. Også for de som ikke er sci-fi fan. For i bunn og grunn er dette en politisk thriller som like gjerne kunne ha vært lagt til London i 1890.