The Age of Adaline đż
Benyttet kvelden til Ä se The Age of Adaline, der Blake Lively spiller Adaline Bowman, en kvinne som etter en ulykke sluttet Ä eldes. Og ettersom hun faktisk fortsatte Ä vÊre 29 Är, sÄ brukte hun hvert 10. Är Ä flytte til et annet sted med en ny identitet.
Ideen bak filmen er jo interessant, og Blake Lively spiller rollen pÄ en interessant mÄte. Evig 29-Äring som er fÞdt i 1908, og pÄ sett og vis fÄr man jo fÞlelsen med at rollefiguren kulturelt sett fortsatt har mye bagasje fra den tiden. VÊremÄte, mÄten hun snakker pÄ. Hun har levd i nesten 80 Är som en 29-Äring, men samtidig sÄ er hun fortsatt en 29-Äring fra 1937. Jeg likte den vrien.
Og er jo en film som fÄr deg til Ä tenke litt pÄ det med Ä leve evig. Er det for eksempel Þnskelig Ä leve evig om alle rundt deg blir eldre og til slutt dÞr? Hva med disse tÄpene som lar seg fryse ned i hÄp om at vitenskapen kan redde de en gang i fremtiden. Hva er poenget med Ä komme til live nÄr alle de du har bÄnd til et dÞde?
FÄr meg ogsÄ til Ä tenke pÄ rollefiguren Marcus Pierce i Lucifer, som egentlig er Kain, Adam og Evas sÞnn, som drepte sin bror Abel. Og ble av Gud dÞmt til Ä vandre til evig tid pÄ jorden. Litt mer ekstrem variant av Adaline. Men Marcus Pierce i Lucifer var ganske sÄ lei av Ä leve evig, at alle han knyttet bÄnd til ble eldre og dÞde, noe jeg finner sÊrdeles lett Ä forstÄ.
Severdig film, om man er i humĂžr for litt romanse som kan medfĂžre litt filosofisk tankespill.