Jeg kan skjønne at Star Wars etter at Disney kjøpte opp Lucasfilm og rettighetene til Star Wars kanskje ikke er alle sin kopp av te. Men når jeg ser folk på Twitter og andre steder begynner å snakke positivt om forløpertriliogien, da begynner galskapen å ta overhånd.

Jeg liker alle de nye filmene (med forbehold om TROS, jeg har bare sett den en gang (men heller mot at jeg ble underholdt, men at jeg ikke liker at den prøver å reversere ting TLJ faktisk åpnet for)). Selv Solo falt mer i smak etter en gjentitt. Rogue One kjemper med Empire Strikes Back om å være min favoritt av de alle. The Last Jedi er kanskje den vakreste Star Wars filmen, og er høyt på favorittlisten fordi den prøvde å frigjøre Star Wars fra Messias/Skywalkermytologien.

På Twitter hadde Snorre Valen en tråd der i blant han ytret følgende:

Det artige med Star Wars var aldri ti tusen svære romskip og lasere og episk ditt og datt. Det var et absurd, campy univers som lekeplass for å fortelle uvanlig nære, menneskelige historier. Fortalt og skapt av folk som var dyktige filmkunstnere, ikke kjipe sci-fi-nerds.

Tja, kan hende han var mer veslevoksen enn meg, men når jeg var i barneskolen og gikk på vinterferiekino hvert år og fikk sett alle tre filmene etter hverandre på tre dager, så var det Darth Vader, Jedier, lyssabler, laserpistoler, Stormtroopere, Star Destroyere, X-Wing og Millenium Falcon som var det kule. Men det geniale var jo selvsagt at dette også var filmer som var underholdende for voksne. Ikke ulikt de fleste filmer fra Pixar.

Uansett, jeg tror han tillegger de egenskaper de fikk etter hvert som han ble eldre, ikke som de hadde når han så de for første gang. Med forbehold om at han ikke var 43 år gammel når han så de for første gang (stiller meg meget tvilende til det).