Skriv som om ingen leser, men likevel ha angrerett

Skriv som om ingen leser. Men noen ganger så stopper man likevel og angrer litt på det man skrev. Så jeg slettet en post. Ikke fordi jeg synes jeg tråkket så veldig mye over streken, men fordi jeg følte teksten hadde en litt for sterk tone av at jeg var litt irritert på det jeg skulle skrive om når jeg skrev det.

Mesteparten føltes som konstruktiv kritikk, og hadde en tone av aksept av personligheten til de jeg omtalte. Men noe av kritikken rettet mot en part var noe ensidig, og hadde i mitt hode en spøkefull tone som likevel kunne tolkes å være som hånete.

Tonen er vanskelig å få til i tekst, i alle fall for en noldus som meg. Så jeg angret. Selv om jeg antar at ingen leser. Og neppe vil hatt problemer med å si noe lignende i en samtale med de. Fordi deres meninger og mine meninger er noe som ofte sammenfaller.