Legends of To-Meow-Meow

Frem til høsten 2018 hadde jeg sett på alt av Arrow, The Flash, og bortsett fra de siste to episodene, begge sesongene av Supergirl. Samt også alt av Legends of Tomorrow. Men som bemerket for ett år siden, Arrow og Flash begynte å føles som jobb, ikke underholdning. Det rammet også Supergirl.

Men av en eller annen grunn ikke Legends of Tomorrow. Første sesong var veldig meeeh, særlig på grunn av en fryktelig meh bad guy. Sesong 2 og 3 fikk jo en grei dose med Neal McDonough som Damien Darkh. Samt at det virket som om de ble litt mer løsslupne og ikke tok seg fullt så alvorlig, CW lot de få litt mer spillerom. Ikke så avhengig av å passe sammens med Arrow og Flash som er i samme verden, i motsetning til Supergirl som kommer fra en paralell verden.

Og ingenting viser det mer tydelig enn episode 8 av sesong 4 som kom i midten av desember, Legends of To-Meow-Meow, der forfattere og skuespillere ser virkelig ut til å ha det moro. For en serie som har klart å leke med forventingene (reise tilbake i tid for å få George Lucas til å lage Star Wars for å redde Brandon Routh sin figur i fremtiden er morsomt, så klarte de virkelig å ta den helt ut med Legends of To-Meow-Meow. En annen god episode er også Here I Go Again fra tredje sesong.