Relativisering

Etter RBK-Molde den 8. april var det en fjott som sendte følgende melding til Molde sin kaptein Ruben Gabrielsen på Twitter.

Ruben Gabrielsen er jaggu meg en bitter liten apekatt. #monkey #esnball

Ruben svarte kort og greit.

Jeg forstår at fotball vekker følelser og passion, og det er jeg veldig glad for. Men noen ting kommer jeg aldri til å akseptere, og det er rasisme! Skriv hva faen du vil om meg, men hold familie og hudfarge utenfor! Ikke for mye å be om? #tøffbakskjermen

VG lagde en sak av det, han som sto bak den meldingen forsvarte seg med at han var uvitende om den rastistiske historien bak det å kalle mennesker med mørkere hud for apekatter. Og samtidig slettet han kontoen sin.

Og så var det noen som begynte med relativisering.

«Jeg bruker da å kalle ungene mine for apekatter noen ganger når de styrer som mest». Joa, det er sikkert greit det. Men det har neppe samme bakgrunnshistorien med å sammenligne mennesker med mørkere hud og apekatter. Og hva man sier til mennesker man kjenner og mennesker man ikke kjenner kan ikke sammenlignes. «Han oppførte jo seg tullete i den ene situasjonen med Søderlund og det er jo ikke uvanlig å kalle mennesker som oppfører seg tullete for apekatter». Joa, Gabrielsen var i en situasjon mot slutten av kampen for å stå opp for sin lagkamerat Sarr som kampen igjennom ble buet og til tider taklet hardt (hvorfor kan man lese om et annet sted).

Heldigvis, i min twitterstrøm, så skiftet de fleste mening når de fikk sett hele meldingen som ble lagt ut. Det var noe med bruken av #monkey som fjernet alt av plausible forklaringer om hva som var intensjonen bak meldingen.

Er avsender rasist? Det har jeg ingen formening om. Var meldingen han sendte rasistisk? Man kan vri og vende på det, men når alt kommer til alt så var meldingen han sendte rasistisk. Uansett om personen bak meldingen er rasist eller ikke. Og det er viktig å reagere på sånt. Få slutt på dehumaniserende språkbruk.

Jay Smooth lagde en video som het How To Tell Someone They Sound Racist (og en TEDx Talk) der han maner om viktigheten av å fokusere på hva noen sa, og holde samtalen unna hva noen er. I teorien er det enklere å få noen til å akseptere at man sa noe rasitisk, unnskylde for det og på sikt endre holdning. Begynner samtalen å handle om hvorvidt man er rasist eller ei så blir det en skyttegravskrig fra første sekund.

Det er nå sånn en gang at mange ord som var vanlige før har man sluttet med fordi man blir klar over historikken bak ordet. Det heter ikke mongo, det heter Downs syndrom. Folk flest bruker ikke ordet mulatt lengre. Det var vanlig å kalle noen fra Asia for orientalere. African Youths in Norway startet en kampanje for å få slutt på bruken av neger, og det virker som om den kampanjen har hjulpet en del, i alle fall i det offentlige ordskiftet.

For selv om du ikke har noen problemer med å kalle ungene dine for apekatter, så er det ikke sikkert at det hadde vært like greit om andre hadde sagt det samme, uansett hudfarge. Jeg er feit. Jeg kaller meg selv tjukkebollafeiten. Men hadde jeg hørt andre omtale meg med de samme ordene, så vel, da hadde jeg faktisk blitt såret.

(Snart kommer jeg med en post om hvorvidt Norge i 1972 bør bli medlem av EEC, og om jeg synes The Last Jedi er en bra film (spoiler: JA). Jeg greier virkelig å ytre mine meninger i nuet).