Observasjoner fra Pinsen

Myraløkka

De to mennene, jeg gjetter på naboer eller kolleger, ikke nære venner med matchende lysebrun og hvite hunder i størrelse jack-russel-terrier, som hadde hundene i bånd og lot de leke med hverandre, samtidig som de danset rundt hverandre for å unngå at båndene kveilet inn i hverandre. Og at de gjorde dette flere ganger de 30 minuttene jeg satt på en benken og så ned på Myraløkka.

De fire grupperingene, kanskje de alle var uavhengige av hverandre, kanskje ikke, som gikk langs Akerselva. Tilsynelatende i marsj, med to skritts rom mellom hver rode.

Den lille sorte hunden, som med lette harehopp lekte blant ugresset og løvetannene i skråningen ved Myraløkka.

Magneten

Den godt beduggete mannen til venstre for meg som snakket med seg selv og alle andre som satt i nedre del hos Magneten. Jeg vet ikke hvilket lag som var favorittlaget hans. Men han svingte med Anything But United. Som kommenterte kampen. Og de to også godt fulle mennene, der den ene var Manchester United supporter, den andre muligens en supporter av Arsenal. Som var til høyre for meg. Der han som var unitedsupporter etter 20 sekunder klart kunne si «jeg kjenner ikke igjen united». I en kamp som ikke betydde noe for Manchester United.

Og sitte der i midten. Og høre på de tre, både snakke sammen, forbi og over hverandre mens de så på kampen.