A Most Wanted Man

Det blir ikke flere filmer med Philip Seymour Hoffman, og i så måte er det litt skuffende at A Most Wanted Man ble den siste.

Det er ikke en dårlig film, misforstå meg rett. Men det er heller ikke en film jeg vil omtale som bra, langt mindre kjempebra. Hoffman er bra, som bare han kan, men filmen er bare ikke interessant.

En uflidd mann sniker seg inn i Hamburg via havneanlegget. Han skal ha kontakt med en rik bankmann, men kan vanskelig kontakte bankmannen direkte. Via noen tyrkere kommer han i kontakt med en advokat (spilt av Rachel McAdams). Hun tar kontakt med bankmannen (spilt av Willem Dafoe). Samtidig passer Hoffman (sammens med sin gjeng av agenter) på den uflidde mannen.

Ikke at jeg er filmskaper, og jeg henger meg kanskje opp i enkelttilfelle og ikke noe som er en trend for filmen, men enkelte scener føles unødvendige. Som f.eks når rollefiguren til McAdams har vært på besøk i banken til Dafoe. Etter at de har snakket sammen får vi se McAdams ta heisen ned og gå ut. Ja, det er bare noen sekunder, men unødvendig i filmens sammenheng. Hadde scenen bare skiftet til noe annet hadde vi skjønt at møtet var over. Det er enkelte andre lignende scener som godt kunne ha vært redigert ned eller bort.

Samtidig så synes jeg ikke filmen klarer å fortelle hvorfor rollefiguren til McAdams skulle bli så tett knyttet til den uflidde mannen. Det er ingenting i filmen som greier å formidle hvorfor.

En annen svakhet ved filmen er også rollebesetningen. I tillegg til Hoffman, McAdams og Defoe, så har Robin Wright en delrolle. Og naturlig nok, siden engelsk er filmens hovedspråk med en handling som er i Tyskland med for det meste tyske karakterer, så snakker man engelsk med tysk aksent. Det føles litt nedlatende. Snakk tysk. Eller snakk engelsk. Kutt ut aksenttullet.

Det ble ikke den høydaren som temaet og grunnlaget kunne tilsi. Men fortsatt en OK film.
(denne posten burde ha vært redigert kraftig).