Litt Jack Reacher

I august ble det utgitt to verk om Jack Reacher, «barnet» til forfatteren Lee Child. High Heat er en liten novelle som er lagt til New York, den sommeren Son of Sam herjet. Grei nok, men selvsagt alt for kort til å være en ordentlig Jack Reacher opplevelse. Minner litt mer om å være påskekrim-på-melkekartongen. Og tar naturligvis ikke lang tid å lese.

Never Go Back er den 18. boken om Jack Reacher. Han er tilbake i Virginia for å besøke sjefen for sin gamle avdelingen, 110th Military Police. Og naturlig nok, Reacher havner i trøbbel.

Jeg er jo stor fan av bøkene om Jack Reacher, men føler denne er litt sånn midt på treet. Med 18 bøker er det kanskje ikke så rart. I denne forbindelsen betyr ‘midt på treet’ noe som er bedre enn de fleste av samme type.

Den hadde ikke den samme følelsen av å være en sidesnuer som tidligere utgivelser, og samtidig begynner Reacher å føles litt malplassert i den moderne tiden med NSA, Department of Homeland Security og elektronisk overvåkning. Tidens tann begynner kanskje å hente igjen Reacher? Men frykt ei, om du tenker det samme som meg, så er det nok en scene i denne boka som gjør at du tenker på en fremtidig erstatter for Jack Reacher som romanhovedperson. Og om ikke som erstatter, kanskje som en bi-serie.

Dog, selv om jeg ikke overøser boken med superlativer, så er det naturligvis noe som bør leses om man er fan av Jack Reacher. Selv om jeg kanskje skulle ønske at Lee Child vendte litt tilbake i tid og ga oss flere historier fra tiden i militæret.