Slutt og ny start

Denne fredagen hadde jeg siste arbeidsdag, hos en arbeidsgiver som jeg har jobbet for siden 2007. Ut i fra hva jeg regner som mitt voksenliv, så er dette andre gangen jeg har avsluttet et arbeidsforhold. Sommerjobber og jobber jeg har hatt i forbindelse med skole regner jeg ikke med her. Hvorfor vet jeg ikke, men de føles ikke som ordentlige jobber.

Alle har sine forklaringer hvorfor de skifter jobb. Arbeidsvei. Miljøskifte. Rutinepreg. Nye utfordringer. Endringer på arbeidsplassen.

Nye utfordringer spiller litt inn for meg, men i hovedsak er det fordi arbeidsgiver i det siste har gjort store endringer i arbeidsmiljøet. Å jobbe på tvers av landegrensene er ikke like spennende når man i utgangspunktet skal begynne å jobbe mer og mer i silo, på smalere områder. For å ikke snakke om at de involverte delene av selskapet har store forskjeller. Det er ikke uvanlig å se på Norden eller Skandinavia som en ensartet masse, men for oss her i Norden er det ofte forskjeller, mange av dem kan føles betydelige. At delen i Norge også er minstebarn i familien spiller også inn.

Jeg er ikke alene, ettersom denne måneden er det tre andre som også har siste arbeidsdag, samt at en til følger i måneden etterpå. Det vil si at ca. 1/3 av avdelingens representanter i Norge vil slutte i løpet av oktober og november.

Å slutte i en jobb involverer ofte vemod. Det vil være kolleger man ofte har interessante samtaler med som man aldri kommer til å se igjen, eller i det minste, veldig sjeldent.

I tillegg skal man jo også begynne i et nytt jobbmiljø, det er alltid spennende å komme inn i på en ny arbeidsplass. Er ikke den mest utadvendte personen i verden, men som oftest har det gått greit.

Som en kollega sa, i vår felles misere om de endringer våre overhoder hadde påført oss, «Det er jo en sjanse for at du kommer til å få det verre hos din nye arbeidsgiver». Jeg tvilte, og det gjorde egentlig min kollega også. Sjansen er nok større for at at jeg ikke opplever store endringer i arbeidsdagen. Djevelen du kjenner er bedre enn djevelen du ikke kjenner og alt det der. Men i det minste vil jo arbeidsdagen de neste ett til to årene handle om å lære seg alt det nye, ikke fokusere på alt det som ble opplevd som negativt på den gamle arbeidsplassen.

I dette tilfellet hadde jeg heldigvis (eller kanskje man kan si uheldigvis) ikke tid til å være rammet av vemod fordi det de siste ukene gikk i et. Jeg har hatt besøk fra kolleger i andre land som skulle ta over arbeidsoppgavene mine. Jeg har også jobbet om natten med noen oppgaver som var viktig å få gjort før jeg sluttet. Og siste dag var jeg på jobb fra fem om morgenen og jobbet 12 timer i strekk. Hardt nok det, litt hardere når natten ellers var ødelagt av insomnia og et tap i World Series andre kamp for Boston Red Sox.

Så da tenkte man ikke så mye på det å slutte i jobben, men at neste punkt på planen var seks dager med fri. Og kanskje få med seg noen kamper fra World Series som sendes midt på natten her til lands.

Men når de siste arbeidsukene kommer litt mer på avstand vil nok vemodet komme i noen små doser. Fordi det uansett vil være en overvekt av gode minner.