Inferno

Inferno er fjerde bok fra Dan Brown som symbolforskeren Robert Langdon.

Plotet i Inferno er malthusiansk. Nok en gang er Langdon jaget av flere parter. Nok en gang samarbeider han med en ressurssterk dame. Grishamesque.

Brown har jo fått nok av kritikk når det gjelder sitt forfattervirke, uten at jeg husker detaljene i denne kritikken. Det er uansett ikke noe jeg har hengt meg opp i når jeg har lest de tidligere bøkene, selv om jeg i ettertid har skjønt hva de kritiserer.

Etter min mening virker det som om Brown har skjerpet seg litt i Inferno. Detaljene om symboler og museum er jo der fortsatt, men en del av det andre ser ut for meg å være litt nedtonet. I tillegg er det en del villedning som faktisk overrasket meg når jeg leste, og som gjorde at jeg måtte bla tilbake for å lese deler av boken på nytt. Som oftest er det bare Jo Nesbø som klarer det.

Dog, selve avslutningen var slitt skuffende etter min mening, den ble litt for fantastisk. Men av de fire bøkene om Langdon, er dette en god nummer to (etter Da Vinci Koden (som selvsagt har sine problemer)).