The Dictator

The Dicator er Sacha Baron Cohen sin siste film. Her driver han gjøn med diktatorene blant oss, så den har ikke reality-tv preget som Borat eller Brüno hadde (jeg har dog bare sett klipp fra disse og ikke hele filmen, så det kan hende at mitt inntrykk av de er feilaktig).

Versjonen jeg så er det amerikanerene kaller ‘Banned and Unrated’. Jeg vet ikke hvordan den skiller seg fra kinoversjonen her i Norge, men sett opp mot versjonen som var på kino i USA så inneholder den vel litt mer av pupper&penis.

Cohen spiller diktatoren Aladeen, som under et besøk til FN i New York blir erstattet av en dobbeltgjenger under kontroll av sin nærmeste rådgiver Tamir (spilt av Ben Kingsley). Aladeen blir kjent med hippifeministen (min beskrivelse) Zoey. Samtidig som han samarbeider med sin tidligere kjernevåpenekspert Nadal om å få tilbake makten i hjemlandet.

Å se komedier alene kan ofte være dumt, jeg tror vi har en tendens til å le mindre da.

Så når jeg sier ‘meeeeh’ om denne filmen kan det være på grunn av det. Men jeg synes bare ikke den var morsom. Jeg humret en del ganger, men dette var en serie med sketsjer strekt ut til å fylle en film med masse uinteressant i mellom.