Tvang og frihet

Jeg betaler lisensen med glede, ikke først og fremst fordi jeg er storbruker av NRK, men fordi jeg mener kanalen fortsatt har samfunnsnytte, og ikke hele tiden trenger å ta kommersielle hensyn. Ikke at de må være blind for seertall, de er avhengig at lisensen fortsatt har støtte i folket, eller så mister lisensen sin berettigelse.

Jeg aksepterer reklame-tv, men de få gangene jeg ser på det blir jeg lei av alle reklamepausene. Min oppmerksomhet er det jeg betaler for å se på disse kanalene.

Jeg har også en amerikansk iTuneskonto som jeg bruker til å leie film samt kjøpe enkelte serier, pluss at jeg også betaler for Netflix. Jeg skjønner hvorfor de ikke har alt det nyeste, men jeg liker katalogen deres, og det er mer enn nok å se på etter min mening. Og planene deres med House Of Cards og Arrested Development er lovende for min del.

Og som Ted Sarandos hos Netflix sier til GQ

The goal is to become HBO faster than HBO can become us

Men tilbake til kvitringen over. Lisensen er noe jeg må betale, uansett hvor mye eller lite jeg forbruker NRK. Netflix er frivillig og jeg kan når som helst melde meg ut. Setter også pris på at det er en månedlig utgift, og ikke to store i året.

Heldigvis ser kvitreren i påfølgende tweets at det er et poeng med at det er en liten forskjellen mellom tvangen for NRK og frivilligheten for å se Netflix. Må også bemerkes at det ikke koster 1000,- for Netflix sin ene serie. Er man kjapp nok med å se det koster det bare 79,-.