Tilstander

Ettersom vi er i Norge har vi hele tiden opphetede debatter om noen viktige ting og mange uviktige ting (samt at det er mange veldige viktige ting vi ikke har debatter om i det hele tatt).

Blant disse er f.eks søndagsåpent.

«Vent» sier du kanskje, «vi har jo allerede søndagsåpne butikker, spisesteder, kinoer, kiosker, hagebutikker …»

Og ja, det stemmer. Men nå snakker vi om de større matbutikkene, og handelstanden ellers. Personlig har jeg ikke noen problemer med de nåværende åpningstidsreglene. Men så er jeg sjeldent i tidsklemma. Arbeidsgiverene og arbeidstakerene er heller ikke tilhenger av å endre regelverket, selv om grunnene for motstanden er forskjellige. Reitangruppen er nok motstandere fordi de eier Narvesen og 7-11, mens arbeidstakerene selvsagt vil beholde minst en fast fridag.

Som enhver ting, så har eventuelle endringer i åpningsreglene både positive og negative sider. Og skal man veie dette, så blir summen fortsatt negativ. Men det bryr jeg meg ikke om. Jeg jobber mandag til fredag og greier å tilpasse meg de åpningsreglene som finnes nå.

Men jeg lar meg irritere over argumentasjonen til en del av de på den liberale siden som vil endre regelverket. Først kom Heidi Nordby Lunde ut med kronikken Så steng Norge, da! som bruker et lite voksent argumentasjonsnivå. Og Rote Sveingungsvatn var vel ca. på samme nivå på Twitter senere på kvelden.

Og da kommer vi tilbake til tilstander. Vi har tre tilstander.

Tilstand A er slik det var før 1985 når endringene i åpningstidene hadde sin forrige store endring

Tilstand B er slik det er nå.

Tilstand C er slik det vil være om alle butikker får lov til å være åpne når de vil.

Bare fordi man under Tilstand B er motstander at vi skal til Tilstand C, så betyr ikke det at man nødvendigvis vil tilbake til Tilstand A.

Jaja, det er kanskje ironi. Men det er ironi på et såpass lavt nivå. Stråmannsargumentasjon. Hadde forventet bedre av egentlig fornuftige politikere.